hits

Jeg gruer meg til komme hjem

Jeg gleder meg uendelig til se alle igjen, men jeg klarer nesten ikke tanken p det sosiale presset p norske skoler.

Det er ingen hemmelighet at amerikanere er kjent for vre pne, utadvendte, lett prate med. Og det er ganske sant. Du finner unntak, men selv de er lette bli kjent med hvis du vare vet hva du skal si for f samtalen i gang. For de som kjenner meg, vet at jeg flyttet hjemmefra vg1 og starte p en skole der jeg ikke kjente noen i klassen. P hele trinnet faktisk. Jeg fikk jo noen venner, ble invitert kanskje 2-3 ganger p fest, men det fltes mer som en pity invitation enn at de faktisk ville ha meg der. Selvtilliten var p bunn hele ret. Flte meg aldri bra nok for noen. Alle trente flere dager i uka, spiste sunt, fikk gode karakterer. Jeg prvde fortvilt trene mer, spise sunnere, jobbe mer med skolearbeid. Ble jo bare sliten av hele greia. S dro jeg hit da. Og jeg har aldri flt meg mer inkludert og komfortabel blant mennesker jeg har kjent i et knapt r.

Jeg gruer meg til komme tilbake til Norge. Jeg gruer meg til henge med folk som jeg vet har sine meninger om alle andre, fordi det er snn det er i Norge. Det er bare innse det. Jeg har aldri fr flt meg s komfortabel i min egen kropp, enn etter noen mneder her borte. Ikke fordi "alle er tjukk i Amerika". Fordi flertallet er ikke det. Men selv om de er normale, sm, store, ingen dmmer deg ut i fra hvordan du ser ut. Det handler mye mer om personlighet, humor, omsorg du har, og snne ting. Det er faktisk helt sant. Jeg gruer meg til g tilbake til samfunnet vrt der man mobbes i stillhet fordi man ikke har samme klr som alle andre, fr drlige karakterer, ikke trener 4-5 dager i uka. Fordi det er snn det er. Tro det eller ei. Og jeg vet det, fordi det var livet mitt i fjor. Og det blir det neste skoler ogs.

Jeg mener ikke henge ut noen, absolutt ikke, men tenk litt over hva slags signaler du sender ut nr du velger ignorere de som sitter utenfor. Det er kanskje ikke den fysiske mobbingen vi ble lrt om p barneskolen, men det kan fortsatt gjre vondt.

18 ting jeg har lrt p 18 r

fylle 18 r i USA er kanskje "kjedelig" i flge enkelte, men jeg vkner i alle fall ikke med hangover etter feiringa. #score. Tenkte dele med dere 18 ting jeg har lrt p 18 r, som en liten "bursdagsspesial" p bloggn. Enjoy!

- Uansett hvor drlig karakter du fr p en prve eller i et fag generelt, vil ingen ekte venner bry seg. Du er tusen ganger mer verdt enn karakterene du fr.

- Fisk smaker s mye bedre nr det er lenge siden du har spist det.

- Strekkmerker betyr at du vokser, ikke at du er feit.

- vre tante er et flott prevensjonsmiddel - i hvert fall til man er gammel nok til ikke holde for rene s snart hylingen starter.

- Rasister og kvinnehatere kan bli president i Amerika.

- Hndskriften din kan faktisk bli finere etter ungdomskolen. I promise.

- st opp fr klokka er 9 i helgen er magisk. Burde gjre det litt oftere kanskje...

- Alltid ha tamponger i veska eller sekken. Alltid.

- gi litt faen i hva andre synes om deg er den mest befriende flelsene du noen gang kommer til f.

- Man skal trene fordi man har lyst, ikke fordi andre forventer det.

- Mamma har alltid rett.

- Uansett hvor annerledes eller rar noen fra et annet land/en annen kultur er, skal man respektere de og vre pen for deres normer.

- Mormonere er ikke ille som mange skal ha det til.

- ha venner som er flere r yngre enn deg, og venner som er flere r eldre enn deg er bra for deg.

- Hvis man vil utvikle seg som person, m man g ut av komfortsonen sin.

- Slutshaming er meningslst.

- Uansett hvor bra du gjr det, vil det opptre p en scene aldri fles like spesielt som nr familien din sitter i salen.

- Aldri angre p reiser du har tatt, selv om det kanskje svei litt i lommeboka. Reisen er mye mer verdt enn prisen du betalte for gjennomfre den.



Gralla med dagen til meg da! ;D

Halvveis

Det er skikkelig rart se tilbake p de siste 5 mnedene. Hvor normalt alt plutselig er blitt. Det er en lek st opp og ha hvert fall litt motivasjon til skolen. Fordi det er mer gy enn det er slitsomt. Jeg har ftt meg endel venner n. Mlet er vel henge med de utenfor skolen og da, heh..

Men ja, 5 mneder har gtt veldig fort. 153 dager siden jeg kom hit. 156 til jeg skal hjem. Jeg ser tilbake p de siste mnedene som helt fantastisk. Jeg har opplevd s mye mer enn jeg kunne forventet, s mange nye uttrykk og flelser. Snart er det ogs et r siden jeg frste gang s bilder av ansiktene til familien min her som jeg n fler meg en del av. Jeg kjenner innerst, innerst inne p et lite stress. Jeg vil f gjort enda mer, presse s mye som mulig inn de neste 5 mnedene, bde p og utenfor skolen. Mlet for ret er vel f noen til savne meg nr jeg reiser 😂 Jeg prver ikke tenke s mye p det, men heller glede meg til det som skjer denne uka, eller neste uke, eller neste mned. Men ikke g grue meg til dra herifra, selv om jeg gleder meg helt ufattelig mye til se alle der hjemme igjen, og ikke minst at jeg skal p revyfestival ikke veldig lenge etter jeg kommer hjem. Blir lite sitting i ro for si det snn!

Jeg hrer det er noen modige vg1-elever der hjemme som leser bloggen og som skal p utveksling neste skoler. Dere aner ikke hvor jeg unner dere dette. Flelsen av vente p familie, se hvor man skal, ha forventninger. Det eneste rdet jeg har akkurat n er senke forventningene s mye som mulig. Jeg gjorde det, og gud, heldig jeg har vrt. Uansett hvor fantastisk jeg har det her eller det virker som jeg har det, det en selv opplever blir alltid annerledes enn andres opplevelser. Jeg har venner her som ikke har flt at de fikk akkurat den familien eller de vennene de ville f, men det kan man ikke regne med. Man m bare se det positive i alt man fr, og jeg personlig mener at det er bare i de aller verste tilfellene man skal bytte familie og styre med det. Man skal ogs mte motgang, selv om man har det kjempeflott. Dere aner ikke hvor bra jeg har hatt det med familien min, men samtidig hatt det litt kjipt p skolen fordi jeg ikke ble kjent med s mange herifra. P et vis er det derfor kanskje greit ikke vre omringet av andre utvekslingselever, men det kan ogs vre betryggende. Uansett hva dere fremtidige utvekslingselever ender opp meg, se det positive i det. Det er virkelig the time of your life, men det str ingen steder at det betyr at ingenting skal f deg til grine eller stenge deg inne p rommet i ren frustrasjon.

Jeg vil fortsette dele tanker og opplevelser, bde de gode og de drlige, s ikke vr redd for stille sprsml. Selv om de minste sm tingene. Jeg vet hvor betryggende det var vite smting fra utvekslingselever fr meg, s jeg vil gjerne hjelpe! Enten i kommentarfeltet her, eller p facebook eller instagram eller whatever. Jeg svarer! 

N skal jeg pugge til presentasjon og prve, s hper jeg dere fr en fin dag, uke, mned, r, fremtid. Takk igjen til alle som flger med og tenker p meg, jeg setter uendelig stor pris p det ♥︎


Siste gang jeg s Troms p en stund ♥︎

#1 grunn til at jeg valgte utveksling

Jeg elsker reise.

Jeg er s takknemlig for at jeg er fdt inn i en familie som liker reise rundt, beske kjente og ukjente i hele Norge, dra utenfor landegrensen og hilse p naboene eller lengre ned i Europa. Og at mamma p en mte var utvekslingselev selv en sommer for nesten 40 r siden. Og at hun tok meg med da hun dro tilbake for beske familien i 2012. 

Brodern bodde i Belgia i noen r, s ble en del turer dit. Jeg dro faktisk alene da jeg var 12, noe som verken var skummelt eller vanskelig. Nettopp fordi jeg elsker reise! Flelsen av g gjennom sikkerhetskontrollen p en flyplass gir meg en skikkelig god flelse, merkelig nok. Da jeg gikk gjennom sikkerhetskontrollen p Langnes 16. august var det riktig nok ikke s digg, med trene trillende nedover kinnet mens jeg fikk noen medflende blikk fra vaktene. 

S til dette ret da. Dere aner ikke. Jeg har allerede reist mer i r enn jeg har noen andre r. Jeg dro til Oslo i starten av sommerferien, kjrte til rnes med revygjengen i juli, kjrte ned til Sunnmre i juli/august, tok fly til Salt Lake City 17. august, kjrte ned til Las Vegas og tok fly til New York og var der en uke i oktober, kjrte til Penryn, California og senere San Francisco i desember/januar. Og vet dere hva? Jeg skal reise minst like mye dette ret.

Forhpentligvis fr jeg meg en tur til familie jeg har i Seattle, Washington i mars. Det er ikke bestemt enda. Men, jeg skal en uke til Hawaii i april, muligens en tur til Alabama i lpet av ret, ogs er planen en roadtrip langs Cali-kysten nr familien kommer til USA, s er det hjem igjen da 22. juni, ogs er det rett p revyfestival p Hylandet i juli(yey for direktekvalifisering fra NNM!!). S ligger det en plan for London i august bobler ogs, s er ikke mangel p planer og slikt! S koster jo alt dette penger og da, s realiteten er at resten av tiden mellom jeg kommer hjem og skolestart blir det nok jobb. 

Jeg er igjen s takknemlig, men n for familien min her, som ogs elsker reise. Jeg er s glad for at jeg skrev det som en av interessene mine, selv om jeg trodde det sa seg selv nr man vil reise p utveksling, at man elsker reise. Men ja, jeg er velsignet, ass. Det er jeg virkelig.









Ha en fin uke ♥︎

Ting huske i dag

Bestevennina mi fyller 18. Innser hvor mye jeg blir savne henne nr jeg reiser. Droppet trening fordi jeg mtte kjpe bursdagsgave til henne. "No ragrets". Jeg fikk en liste med forhndsregler hos Aspect nr det gjelder blogging. Skal prve flge den da. En uke og 2 dager siden jeg skypet med 4/5 i familien i Utah. P torsdag skal jeg skype med gjenstende 1/5. Sola skinner hele dagen, temperaturen er perfekt og livet smiler. 

En snn kveld

Jeg reiste ganske mye i alderen 12-15. S dabba det litt mer av. N er det bare drye to uker til neste flytur, men jeg klarer nesten ikke vente. Savner reise. Savner det skikkelig.

#reise #utveksling #tattoo #travel #backpacking

Les mer i arkivet August 2017 Juni 2017 Mai 2017


Josefine. 19. Troms.

KATEGORIER

ARKIV

INSTAGRAM