Video: California

♥︎♥︎♥︎
Better late than never? (video fra 30. desember-2/3. januar)

Zion National Park

Dagen i går startet med hotellfrokost, før vi kledde på oss og kjørte inn til Zion. Jeg og dad dro på en ganske lang hike, opp til Angels Landing. Den aller siste delen opp til toppen er ganske farlig, spesielt om vinteren. Var til og med info om at siden 2004 har 6 personer dødd på vei opp dit?? Fikk jo bare enda mer lyst til å gå opp der hehe not. Men vi gikk en liten del, til et nytt platå som var veldig fint å ta bilder fra. Dere ser det lengre ned, jeg suger å forklare. UANSETT, det var helt sykt fint å gå der, og selv om det var slitsomt å gå lenge, oppover, med solsteiken i ryggen og ansikt, var det så verdt det. Jeg er omringet av fjell hjemme i Norge, men ingenting er som fjellene i Utah. 


Når andre tar bilde av meg.


Når jeg tar bilde av meg selv i nærheten av andre.


Her hadde vi allerede gått i 30-45 minutter, og kjente allerede det kom til å bli varmt og tungt...


Men herrefred se så vakkert da.




Etter mye oppover gikk vi som dette ganske lenge, rett frem inn i fjellene liksom. Veldig stille, veldig creepy, men veldig kult også.








Det ser liksom ut som om der er toppen, men neida, ikke i nærheten en gang. Vurderte lenge å bare bli her og ikke gå noe lengre, fordi det var så mye is og glatt og ja.




Følte meg sykt sporty her, ligna på alle de som har bilde av seg selv ved en varde på et norsk fjell som profilbilde på facebook. "AM I SPORTY YET NOW?!"




Det du ser der er veien. Noen lagde et kikkehull. Jepp. Someone did that.


Grå mus eller? #fashion


Etter at dad stakk av fra meg mens jeg tok bilder og gikk den glatte veien oppover, kom han tilbake og vi tok oss like godt en Monster hver. I en blanding av energidrikk og motivasjon fra ei fra New Jersey sa jeg ja til å gå den glatte og farlige veien jeg og da :) Nesten så jeg skrev brev til mamma før jeg gikk sånn just in case. DET VAR SCARY OKAY? Så vi gikk. Vi gikk ikke helt til toppen av "løpya", for det gjør bare sinnssyke folk med piggsko og sikring. Det var smalt, bratt og glatt. Ikke trygt. Men vi kom oss til andre siden av den lille delen, og det var ganske så fett der også.


Dette var utsikten! Ikke noe gjerde eller noe, så snubler du, så dævver du. No joke.




Så her ser dere noen som trosser døden på tur opp mot toppen. Man måtte ned til der de er, og så opp igjen. Det er like bratt som det ser ut. Folk hadde klatreutstyr liksom. Kanskje jeg går til toppen hvis vi drar tilbake til sommeren. Kanskje.


Made my mark.


Disclaimer: Jeg står på mer snø enn dad, jeg er ikke høyere enn han :) (: (sjekk det fete pannebåndet han har da!)

Filmet litt gjennom dagen, så skal sette sammen en liten video fra helga. Stay tuned!

Bursdagsgave

I bursdagsgave hos familien min fikk jeg helgetur til Zion National Park. Jeg fikk høre om plassen før jeg kom hit, og at vi måtte ta oss en tur i løpet av året, og endelig får jeg det! I tillegg fikk jeg et actionkamera(ikke GoPro for det e svindyrt) av mah friends, så blir noen kule bilder og videoer fra helgen! Gleder meg masse, blir en super extended bursdagsfeiring😍 Vi skal kjøre dit, og det tar 3-4 timer, så har lasta ned noen episoder av en serie på Netflix, også blir jeg mest sannsynlig å sove en del, kjenner jeg meg selv rett. Snakkes i Zion!!

18 ting jeg har lært på 18 år

Å fylle 18 år i USA er kanskje "kjedelig" i følge enkelte, men jeg våkner i alle fall ikke med hangover etter feiringa. #score. Tenkte å dele med dere 18 ting jeg har lært på 18 år, som en liten "bursdagsspesial" på bloggæn. Enjoy!

- Uansett hvor dårlig karakter du får på en prøve eller i et fag generelt, vil ingen ekte venner bry seg. Du er tusen ganger mer verdt enn karakterene du får.

- Fisk smaker så mye bedre når det er lenge siden du har spist det.

- Strekkmerker betyr at du vokser, ikke at du er feit.

- Å være tante er et flott prevensjonsmiddel - i hvert fall til man er gammel nok til å ikke holde for ørene så snart hylingen starter.

- Rasister og kvinnehatere kan bli president i Amerika.

- Håndskriften din kan faktisk bli finere etter ungdomskolen. I promise.

- Å stå opp før klokka er 9 i helgen er magisk. Burde gjøre det litt oftere kanskje...

- Alltid ha tamponger i veska eller sekken. Alltid.

- Å gi litt faen i hva andre synes om deg er den mest befriende følelsene du noen gang kommer til å få.

- Man skal trene fordi man har lyst, ikke fordi andre forventer det.

- Mamma har alltid rett.

- Uansett hvor annerledes eller rar noen fra et annet land/en annen kultur er, skal man respektere de og være åpen for deres normer.

- Mormonere er ikke å ille som mange skal ha det til.

- Å ha venner som er flere år yngre enn deg, og venner som er flere år eldre enn deg er bra for deg.

- Hvis man vil utvikle seg som person, man gå ut av komfortsonen sin.

- Slutshaming er meningsløst.

- Uansett hvor bra du gjør det, vil det å opptre på en scene aldri føles like spesielt som når familien din sitter i salen.

- Aldri angre på reiser du har tatt, selv om det kanskje svei litt i lommeboka. Reisen er mye mer verdt enn prisen du betalte for å gjennomføre den.



Gralla med dagen til meg da! ;D

Halvveis

Det er skikkelig rart å se tilbake på de siste 5 månedene. Hvor normalt alt plutselig er blitt. Det er en lek å stå opp og ha hvert fall litt motivasjon til skolen. Fordi det er mer gøy enn det er slitsomt. Jeg har fått meg endel venner nå. Målet er vel å henge med de utenfor skolen og da, heh..

Men ja, 5 måneder har gått veldig fort. 153 dager siden jeg kom hit. 156 til jeg skal hjem. Jeg ser tilbake på de siste månedene som helt fantastisk. Jeg har opplevd så mye mer enn jeg kunne forventet, så mange nye uttrykk og følelser. Snart er det også et år siden jeg første gang så bilder av ansiktene til familien min her som jeg nå føler meg en del av. Jeg kjenner innerst, innerst inne på et lite stress. Jeg vil få gjort enda mer, presse så mye som mulig inn de neste 5 månedene, både på og utenfor skolen. Målet for året er vel å få noen til å savne meg når jeg reiser 😂 Jeg prøver å ikke tenke så mye på det, men heller glede meg til det som skjer denne uka, eller neste uke, eller neste måned. Men ikke gå å grue meg til å dra herifra, selv om jeg gleder meg helt ufattelig mye til å se alle der hjemme igjen, og ikke minst at jeg skal på revyfestival ikke veldig lenge etter jeg kommer hjem. Blir lite sitting i ro for å si det sånn!

Jeg hører det er noen modige vg1-elever der hjemme som leser bloggen og som skal på utveksling neste skoleår. Dere aner ikke hvor jeg unner dere dette. Følelsen av å vente på familie, se hvor man skal, ha forventninger. Det eneste rådet jeg har akkurat nå er å senke forventningene så mye som mulig. Jeg gjorde det, og gud, å heldig jeg har vært. Uansett hvor fantastisk jeg har det her eller det virker som jeg har det, det en selv opplever blir alltid annerledes enn andres opplevelser. Jeg har venner her som ikke har følt at de fikk akkurat den familien eller de vennene de ville få, men det kan man ikke regne med. Man må bare se det positive i alt man får, og jeg personlig mener at det er bare i de aller verste tilfellene man skal bytte familie og styre med det. Man skal også møte motgang, selv om man har det kjempeflott. Dere aner ikke hvor bra jeg har hatt det med familien min, men samtidig hatt det litt kjipt på skolen fordi jeg ikke ble kjent med så mange herifra. På et vis er det derfor kanskje greit å ikke være omringet av andre utvekslingselever, men det kan også være betryggende. Uansett hva dere fremtidige utvekslingselever ender opp meg, se det positive i det. Det er virkelig the time of your life, men det står ingen steder at det betyr at ingenting skal få deg til å grine eller stenge deg inne på rommet i ren frustrasjon.

Jeg vil fortsette å dele tanker og opplevelser, både de gode og de dårlige, så ikke vær redd for å stille spørsmål. Selv om de minste små tingene. Jeg vet hvor betryggende det var å vite småting fra utvekslingselever før meg, så jeg vil gjerne hjelpe! Enten i kommentarfeltet her, eller på facebook eller instagram eller whatever. Jeg svarer! 

Nå skal jeg pugge til presentasjon og prøve, så håper jeg dere får en fin dag, uke, måned, år, fremtid. Takk igjen til alle som følger med og tenker på meg, jeg setter uendelig stor pris på det ♥︎


Siste gang jeg så Tromsø på en stund ♥︎

#1 grunn til at jeg valgte utveksling

Jeg elsker å reise.

Jeg er så takknemlig for at jeg er født inn i en familie som liker å reise rundt, besøke kjente og ukjente i hele Norge, dra utenfor landegrensen og hilse på naboene eller lengre ned i Europa. Og at mamma på en måte var utvekslingselev selv en sommer for nesten 40 år siden. Og at hun tok meg med da hun dro tilbake for å besøke familien i 2012. 

Brodern bodde i Belgia i noen år, så ble en del turer dit. Jeg dro faktisk alene da jeg var 12, noe som verken var skummelt eller vanskelig. Nettopp fordi jeg elsker å reise! Følelsen av å gå gjennom sikkerhetskontrollen på en flyplass gir meg en skikkelig god følelse, merkelig nok. Da jeg gikk gjennom sikkerhetskontrollen på Langnes 16. august var det riktig nok ikke så digg, med tårene trillende nedover kinnet mens jeg fikk noen medfølende blikk fra vaktene. 

Så til dette året da. Dere aner ikke. Jeg har allerede reist mer i år enn jeg har noen andre år. Jeg dro til Oslo i starten av sommerferien, kjørte til Ørnes med revygjengen i juli, kjørte ned til Sunnmøre i juli/august, tok fly til Salt Lake City 17. august, kjørte ned til Las Vegas og tok fly til New York og var der en uke i oktober, kjørte til Penryn, California og senere San Francisco i desember/januar. Og vet dere hva? Jeg skal reise minst like mye dette året.

Forhåpentligvis får jeg meg en tur til familie jeg har i Seattle, Washington i mars. Det er ikke bestemt enda. Men, jeg skal en uke til Hawaii i april, muligens en tur til Alabama i løpet av året, også er planen en roadtrip langs Cali-kysten når familien kommer til USA, så er det hjem igjen da 22. juni, også er det rett på revyfestival på Høylandet i juli(yey for direktekvalifisering fra NNM!!). Så ligger det en plan for London i august å bobler også, så er ikke mangel på planer og slikt! Så koster jo alt dette penger og da, så realiteten er at resten av tiden mellom jeg kommer hjem og skolestart blir det nok jobb. 

Jeg er igjen så takknemlig, men nå for familien min her, som også elsker å reise. Jeg er så glad for at jeg skrev det som en av interessene mine, selv om jeg trodde det sa seg selv når man vil reise på utveksling, at man elsker å reise. Men ja, jeg er velsignet, ass. Det er jeg virkelig.









Ha en fin uke ♥︎

California dag 3: Exploring SF

Søndag startet ikke for tidlig, ikke for sent, med bagels til frokost sammen med alle i huset, en kjapp dusj, og så pakket vi opp bilen igjen, og kjørte mot San Francisco igjen. Rett før vi kjørte over Golden Gate Bridge tok vi en spontantur opp i fjellsiden der det er tilrettelagt for parkering og bildetakning for turister, langs hele veien mer eller mindre. Stoppa ganske langt oppe, og fikk tatt noen bilder der før vi kjørte ned igjen. Det var helt nydelig sier jeg dere!






FIKK SE ÅPENT HAV NOE JEG IKKE HAR SETT SIDEN AUGUST okei takk


sis <3

Vi henta Isa, og kjørte rundt i gatene til vi parkerte et lite stykke fra den Norske Sjømannskirka. Visste den var stengt, så ble ikke skuffa, men kjipt fordeom.






Oh, the sadness.

Tok litt bilder av Lombard Street før vi kjørte til en Starbucks fordi alle måtte tisse??





Etter det fant vi ut at vi skulle ta trikk/cable car, og måtte gå en stund før vi fant det da. Stod i kø i kanskje en time, men været var fantastisk, og vi tok masse bilder. Omsider kom vi oss på trikken, og tok den hele veien til den stoppa. Vi gikk til BK(??) og kjøpte litt mat bare som forrett lissom, vi visste at vi ville spise ordentlig mat litt senere. Så vi venta på trikken som skulle gå andre vei, da vi hadde kjøpt billett begge veier.




Fam <3




<3<3


De snur altså the cable car på enden av sporet, og så trilles den på det andre sporet.












En av tingene ved SF jeg likte veldig, veldig godt - arkitekturen. Det er jo bare verdens søteste hus og leiligheter der!











Kom oss omsider i bilen, kjørte til pier 39, parkerte, og spiste middag på Bubba Gump Shrimps. Etter middag spaserte vi litt på pier'en, og kjøpte et par suvenirer før vi satt oss i bilen og kjørte tilbake til Penryn. På turen kjørte vi en omvei så Isabell fikk kjørt over Golden Gate, selv om det tok lengre tid og kostet penger. Men ey, hva gjør man ikke for utvekslingselever?
















Okei så selfie med et stort speilreflekskamera er kanskje ikke optimalt, men gøy var det!


 

Det var 1. nyttårsdag i California, mer kommer, just you wait.

California dag 2: Nyttår i San Francisco

Dagen startet med vafler til frokost, pakking av sekken, og kjøretur til San Francisco. Da vi kom frem dro vi rett til Pier 39, der vi møtte en venninne av isabell og vertsfamilien hennes. Isa endte opp med å dra med dem og gjøre ting, og skulle overnatte på deres hotell, så meg og min familie gikk rundt on tha pier, og kjøpte litt suvenirer og sånn. Vi dro til Golden Gate Bridge der jeg og Tori fikk tatt ganske mange bilder og hadde det veldig gøy. Omsider kjørte vi til tanta og onkelen til mom, der vi skulle sove. Vi spiste middag, snakket sammen, og omsider dro meg og min fam tilbake til San Francisco fordi vi planla å se fyrverkeriet der. Bommet KRAFTIG, da vi prøvde å finne parkering, men måtte snu, prøvde å komme oss til dit fyrverkeriet var, det var en helt annen plass, prøvde å kjøre dit, fikk se ca. 3 minutter av det siste, mens vi enda satt i bilen. Ikke helt optimalt når man tross alt tilbringer nyttår i San Francisco. MEN, vi var sammen, og det var det viktigste. Kjørte omsider tilbake til tanta og onkelen til mom, der jeg krasja nesten med en gang - etter å ha postet blogginnlegg, nytt pb på facebook og en instagrampost. Må til!










Til lunsj spiste vi bred bowl med clamsoup(muslingsupper). Overraskende godt, sjømaten i San Francisco er veldig god!








Litt utsikt over Golden Gate Bridge


Det var sol og rundt 12 grader, noe som var veldig uvant med helt herlig, 31. desember liksom.




Alcatraz - vi dro ikke dit, og har hørt at om man skal dit burde man reserve tour-billett sånn, et halvt år i forveien.


Sealions så det helder. Noen var veldig svære, de fleste sov, helt til høyre ser man en gjeng på 5 som tydeligvis liker hverandre nok til å knø seg sammen. That's love, man.






Inne på en godteributikk. Alle disse tønnene er fylt med karameller o.l. som faktisk er fra Salt Lake(der jeg bor).




Bounty - minte meg om mamma...


Frozen - minte meg om brodern. Vurderte å kjøpe til han, men fant ut at han mest sannsynlig ikke ble å bruke dem så lot være. 




Underholdning for free - så de tigger og ber så det holder om penger. Ble ikke lenge for å si det sånn..






På den godteributikken kjøpte jeg Duff-beer, men som dere ser er det en energy drikk, så ikke øl.




Mini-donuts. Veldig små, veldig søte, veldig gode.


Utsikten fra...parkeringshuset. Vakkert, ass.




Prøvde å være kul, men den kula var veldig skrapa opp og vanskelig å se klart i.


Ta-daaa


Ta-daaa x2


Ta-daaa x3





Som sagt ble det ingen bilder av fyrverkeriet. Det er noe piss, men shit happens. Bedre lykke neste år!

 

2017

Omsider slo klokken 12 også her i San Francisco, og vi kan også ønske 2017 velkommen.

Mange har gitt uttrykk for at 2016 har vært et ganske dårlig år. Jeg skjønner, mange store og elskede kjendiser har gått bort, noen mista familie, venner, og andre kjente. Jeg kondolerer til alle som har mistet noen nære, det gjør jeg virkelig.

Men som en ekstremt heldig og privilegert jente fra flotte Norge må jeg få lov å skryte av hvor bra jeg personlig synes dette året har vært.

Januar var som alltid bursdagsmåneden. 17-årsdagen min var kanskje litt kjip i starten. Ingen bursdagssang fra klassen, ikke en dusj av klemmer, familien kom til Tromsø for å spise middag, så måtte de dra igjen, pappa bestilte feil dessert til meg. Kanskje ikke den beste bursdagen, selv om jeg er glad hele familien kunne feire sammen med meg. Men, da kunne jo ting bare bli bedre!

Fjerde februar ringte Aspect meg og fortalte at jeg hadde fått vertsfamilie i Salt Lake City, Utah. Gleden av å vite hvor man skal, og AT man skal på utveksling er ubeskrivelig.

Jeg skal være ærlig. Vg1 var ikke veldig bra for meg. Selv om jeg fikk noen få, men gode venner, følte jeg meg aldri inkludert i noe. Det var et ensomt år, helt ærlig. Å endelig være ferdig var en lettelse, noe som var godt, men på et vis også trist. Håper vg3 blir en annerledes opplevelse hvertfall!

Men, mitt oppi alt dette ble jeg kjent med familien Wood i Utah, og gledet meg mer og mer til å dra i fra Norge for å oppleve verden.

Sommeren ble brukt på jobb, forberedelser og familie. Omsider kom 16. august og jeg sa ha det til venner og familie. Fra da kan jeg bare si at ting ble bedre for meg. Om det merkes eller ikke, jeg har forandra meg, uansett hvor cheesy det høres ut. Jeg er ikke en sofistikert kvinne akkurat, men modenheten har økt, følelsen av å klare seg selv - til en viss grad også. Hele meg har blitt fylt med glede og gode opplevelser. Året har vært så bra(hvertfall den andre halvdelen), og selv om det er godt å legge det bak seg, blir jeg å huske 2016 som et veldig, veldig bra år.

Om jeg har noen nyttårsforsetter? Vel, jeg tok meg selv i å skrive i et tidligere innlegg at jeg vil leve i nuet. Jeg tror det blir årets eneste nyttårsforsett, jeg. Som utvekslingselev og egenlært fotograf får jeg et behov for å ta bilder av alt og alle hele tiden. Men selv om jeg får mange gode bilder og elsker å se tilbake på det, er det noe med å la kameraet ligge, og ha et mentalt bilde som bare jeg har sett. Litt rart for meg som 17 - snart 18 - -åring å si dette, men herreGUD folk må slutte å sitte på mobilen hele tiden. De morsomste øyeblikkene jeg tenker over er når mobilen har vært fri for strøm, eller lå begravd i veska. Vi sitter med denne greia i hendene og ser på bilder tatt i et annet univers, med redigering og filter så ingen ser ut som seg selv lengre. Jeg selv snakker med familie og venner i Norge mens jeg sitter sammen med folk på skolen som sikkert ville hatt en samtale med meg hvis jeg ikke satt med mobilen i handa. Tro det eller ei, man kan gå glipp av mye ved å ikke følge nøye nok med.

I 2017 skal jeg ta enda flere sjanser. Si ja til flere ting. Le mer. Leve mer. Det blir godt å komme tilbake til Norge i sommer, det er mye gøy som skjer når jeg kommer hjem. Men, aller først skal jeg ta hver dag som går her som den kommer, nyte den til det fulleste, og leve i nuet. Kanskje det betyr mindre kontakt med dere der hjemme, men det burde ikke gjøre noe. Dere har også ting å gjøre og minner å ta vare på!

I slutten av dette rotete innlegget vil jeg bare si godt nyttår fra meg til alle dere, og håper 2017 blir et år som dere vil huske - på godt OG vondt. Ta vare på hverandre❤

Nyttår i San Francisco i varmegrader og sol var ikke verst! Godt nyttår fra meg og familien Wood❤

Les mer i arkivet » Mai 2017 » April 2017 » Mars 2017


Hei der! Jeg heter Josefine, er 18 år og elsker å reise. For øyeblikket er jeg på utveksling i USA, og her deler jeg alle mine opplevelser, bilder, tanker, og følelser i gjennom året. Følg meg her, og/eller alle andre sosiale medier. Takk for besøket!

KATEGORIER

ARKIV

INSTAGRAM

hits